torsdag 24. desember 2015

Suksess eller bare vakre ord?

Lørdag den 12. desember var Klimaavtalen i havn, - eller "Paris-avtalen" som den vel blir kalt heretter. Såvel delegater og tilreisende miljøaktivister pustet lettet ut. Noen nølte ikke med å omtale resultatene som en suskess. Andre var mer forsiktige, men alle gledet seg over at man i alle fall hadde unngått en ny fiasko som i København. Nå som kruttlukta etter rakettene er borte, er det tid for å se det hele litt på avstand og spørre: Hva ble egentlig oppnådd?


Fra oppsummeringsmøtet som ble holdt tirsdag 15.12. F.v.: Møteleder Marte Gerhardsen (Agenda), forhandlingsleder i Paris Aslak Brun (Klima- og miljødept.), Oluf Ulseth (Energi Norge AS), Johanne Houge (Naturvernforbundet), Steffen Kalbekken (Cicero)

Her er de viktigste punktene i avtalen med noen kommentarer. OBS. Jeg har ikke gjengitt teksten i avtalen ordrett, men oversatt og komprimert etter beste evne.
1. Den globale gjennomsnittstemperaturen skal ikke øke til mer enn godt under 2 grader over før-industrielt nivå, og verden skal dessuten bestrebe seg på å begrense økningen til 1,5 grader.
Det er selvsagt helt nødvendig å ha slike visjoner i en global klimaavtale, men det er altså bare en visjon. Uten mer konkrete analyser av hvilke konsekvenser dette må ha for politiske vedtak på kort sikt og hvilke tiltak som er nødvendig å sette i verk i det enkelte land, kan dette bli tomme ord. Kampen om forståelsen av hva dette innebærer må ikke minst føres innenlands.

Formuleringen i dette punktet oser jo av kompromiss mellom 1,5 grader og 2 grader, men etter min mening er det positivt at ambisjonen om 1,5 grader er bakt inn. Det kan brukes innad i norsk klimapolitikk. Jeg kan jo legge til at den norske delegasjonen skal ha en stor del av æren for at dette skjedde. Det var tautrekking til langt på natt til lørdag.
2. I løpet av det 20. århundret skal netto utslipp av klimagasser komme ned på null.
Nok en vakker visjon som fort kan bli ganske verdiløs. Norge kjempet lenge for 2050 som målsnor for denne visjonen, men tapte. Samtidig tapte et forslag om å følge opp dette målet med noe mer eksplisitt om tidspunkt for utfasing av fossile brensler. Det hadde gitt oss mye bedre skyts i diskusjonen om nedtrapping av oljevirksomheten på norsk sokkel.
3. Alle land skal rapportere status for utslipp og utslippsbegrensende tiltak hvert 5. år.
Dette ser kanskje ikke så viktig ut, men hvis alt fungerer slik det er tenkt, tror jeg at dette kan være et potent virkemiddel i den internasjonale klimapolitikken. Vedtaket innebærer, slik jeg forstår det, at det vil bli utarbeidet mer homogene eller sammenlignbare måter å beregne utslippene på, og at alle land må rapportere etter en felles mal. Det er med dette utgangspunktet at "skammekrokfunksjonen" kan fungere. I alle fall kan vi bruke data fra den norske rapporteringen i den klimaplitiske diskusjonen innenlands. Første rapportrunde skal skje allerede i 2018.
4. Alle land skal revidere sine planer for klimatiltak hvert 5. år.
Dette vedtaket er av mange sett på som det viktigste resultatet av konferansen. Vedtaket er en naturlig oppfølging av det som skjedde i forkant av konferansen, nemlig at alle land ble oppfordret til å utarbeide nasjonale mål for utslippskutt innen 2030. Nesten alle land leverte slike mål, - altfor beskjedne mål totalt sett riktignok, men det var i alle fall en begynnelse. Med revisjon hvert 5. år har vi noe som vil holde klimapolitikken høyt oppe på dagsorden i alle land med en aktiv miljøbevegelse.

Første runde med nye målsettinger skal leveres til FN i 2020, - altså to år etter rapporteringen av status. Dette er et bevisst grep for at alle land skal bli "inspirert" til å ta kraftigere i med de klimapolitiske mål og tiltak når de får se hva status er i eget land og i verden ellers. Trolig et ganske smart grep!
5. De u-landene som er/blir sterkest berørte av klimaendringene, skal få hjelp til å løse sine problemer.
Mange u-land sto veldig steilt på at det måtte inn noe i avtalen om at i-land skulle være forpliktet til  å hjelpe u-landene med finansiering av klimatiltak. Enda sterkere var kravene om at de små nasjonene som allerede nå merker klimaendringene sterkt, må få erstatning for skadene av de store nasjonene. Vedtakene som ble gjort på dette punktet, er litt diffuse, men det er allerede opprettet et fond for klimahjelp til u-land. Innskuddene i fondet er imidlertid frivillige. Hvis dette ikke fungerer på en troverdig måte, får FN problemer med u-landene i neste runde.

+++++++++++++++++++++

Det er mange andre ting som kunne vært nevnt, f.eks. at den internasjonale lufts- og skipsfart ble holdt utenfor avtalen. Her var det for mange varme poteter som ingen ville ta i, så man droppet hele greia i siste fase. Dette må man rett og slett komme tilbake til senere. En annen ting er mulighetene som avtalen gir for handel med utslipp. Kyoto-avtalen førte til en utstrakt kvotehandel som har fungert svært dårlig. Paris-avtalen åpner for fortsatt kvotehandel, men med en god del innstramninger. For Norges del vil det altså fortsatt bli mulig å kjøpe seg fri fra nasjonale tiltak hvis man gjør mye i andre land, men denne gang blir dette først og fremst innen EU. Da blir det nok lettere å holde kontroll med at tiltakene er effektive.

Marte Gerhardsen og Norges forhandlingsleder Aslak Brun

Hva er så konklusjonen? Det ble enighet om ganske krevende ambisjoner, men lite ble vedtatt om virkemidler. Det er derfor lett å tenke seg at de vakre ordene kan bli ganske tomme. Jeg er likevel behersket optimist.

For det første er alle land nå med i en helt annen grad enn før. For det annet er det staket ut en vei som innebærer at pisken kommer fram hvis viktige land lurer seg unna, - en ganske myk pisk riktignok. Og for det tredje vil avtalen slik den foreligger, gi viktig ammunisjon til klimabevisste politikere i alle land og ikke minst til miljøorganisasjoner av alle slag. Det blir nok av arbeid å henge fingrene i for miljøbevegelsen i årene som kommer.

lørdag 12. desember 2015

Teksten ligger på bordet

Fra plenumsmøte kl 1200 i dag
I løpet av natten og morgentimene er en avtaletekst ferdig skrevet. Dette betyr slett ikke at jeg i skrivende øyeblikk kan presentere resultatene av den store Klimakonferansen. Mye vil imidlertid skje i løpet av det kommende døgnet. I denne bloggen vil jeg presentere og kommentere noen av de viktigste tingene etter hvert som de blir kjent.

Kl 1200: Plenumsmøte

Etter flere utsettelser begynte endelig det store plenumsmøte for de 190 deltakerlandenes delegater og andre akkrediterte. En avtaletekst er ferdig skrevet. Dette plenumsmøtet var derfor en viktig milepæl, men ikke stort mer. Laurent Fabius holdt en innledningstale der han takket alle som hadde bidratt, og håpet at delegasjonene vil møte avtaleteksten med fleksibiltet. "De som forventer å få 100% av sine krav oppfylt, vil få 0 %", formante han. Selve avtaleteksten fikk vi derimot ikke høre noe konkret fra. Den var nemlig ikke oversatt til alle nødvendige språk ennå, så etter en drøy halvtime ble det rett og slett annonsert lunsj! Tidlig til Frankrike å være, spør du meg.

Opplegget er nå at avtaleteksten blir offentliggjort rundt kl 1330. Etter dette må jo landenes miljøvernministre ha tid til å diskutere avtaleteksten med sine rådgivere, - og kanskje også med sine statsledere. Tidsskjemaet for resten av dagen ligger imidlertid litt i tåka.

Konferanseledelsen har imidlertid sagt krystallklart fra at det nå ikke er satt av tid til diskusjon av de enkelte punktene i avtalen. Det er "take or leave it", - konsensusprinsippets mareritt og velsignelse. Men det kan selvsagt komme opp forslag om noe annet i neste plenumsmøte. Det kan komme opp nye forslag, og muligheter til drakamp er absolutt til stede. Følg med utover dagen!

Kl 1335: Forslaget til avtaletekst legges fram

Nå er avtaleteksten kjent. Lenker til avtaledokumentet blir nå raskt spredt til politikere, organisasjoner, pressefolk og kommentatorer over hele verden og studert og analysert. Etter hvert kommer også kommentarene.

Det første jeg så etter i teksten, var hvilket mål som settes for temperaturmaksimum. I forrige utkast var målet satt til 2°C over før-industrielt nivå med "godt under 2°C" og 1,5°C som alternativ. I det nyeste forslaget ligger et kompromiss. Her står det nemlig: "... well below 2 °C above pre-industrial levels and to pursue efforts to limit the temperature increase to 1.5 °C above pre-industrial levels". Dette virker som et greit kompromiss mellom realisme og ønsketenking.

Et annet spørsmål som det har vært mye debatt om, er behovene for jevnlige oppdateringer av de nasjonale mål for utslippsreduksjoner. De er i sum altfor beskjedne til å holde 2°C-målet. Derfor er det positivt at det nå eksplisitt sies i avtalen at landene må revidere sine planer for utslippsreduksjoner hvert femte år:
"Each Party shall communicate a nationally determined contribution every five years in accordance with decision 1/CP.21 ..."
En annen nødvendig forutsetning for at avtalen skal kunne virke, er at de enkelte landenes rapporter om tiltak og utslipp blir troverdige. Det er selvsagt viktig å unngå unnaluring og talltriksing som gir et forvrengt bilde av situasjonen i hvert enkelt land. Noen land, bl.a. Kina, har motsatt seg for klare utsagn på dette. Derfor er det godt å se at avtaleteksten er forholdsvis klar:
"In accounting for anthropogenic emissions and removals corresponding to their nationally determined contributions, Parties shall promote environmental integrity, transparency, accuracy, completeness, comparability and consistency, and ensure the avoidance of double counting, ...".
Jeg tar en pause i min gjennomgang av detaljene her, - og kommer senere tilbake med mer. Da vil jeg se på hva verden rundt oss sier om avtaleutkastet. Min foreløpige konklusjon er i alle fall at dette ser brukbart ut, - kanskje mer enn vi kunne vente, men teksten er vel å merke ikke vedtatt ennå.

Kl 1700: Reaksjonene begynner å komme

Språket i avtaleteksten er ikke akkurat prosa. Det er vel bare forhandlerne og noen få eksperter som er kapable til å gjennomskue konsekvensene av alle paragrafene (eg: artiklene) i avtaleteksten. De få reaksjonene som har kommet, viser at avtaleteksten inneholder både oppløftende og negative elementer.

Organisjonen Avaaz "feirer" avtaleteksten utenfor konferansesenteret
Avaaz, en stor (42 mill. medlemmer), men ganske løst funderte miljøorganisasjon melder i en kort kommentar at "The new Paris agreement text is turning point in history that paves the way for 100% clean energy."

Greenpeace Norge er også tilfreds med avtalen og skriver på sin facebook-side: "Vi er veldig nær en klimaavtale. Statslederne på klimatoppmøtet i Paris er i ferd med å bli enige om å begrense den globale temperaturstigningen til under 1,5˚C. Det betyr i praksis at tiden for fossil energi er ute. Dette gir oss en større mulighet til å stanse de katastrofale klimaendringene enn noen gang tidligere." Det var kanskje litt sterkt å skrive "under 1,5˚C"?

Naturvernforbundet, dvs. Lars Haltbrekken, ser også positivt på forslaget: "Dersom denne avtalen blir vedtatt sender den et svært sterkt signal til Norge og andre land om å gjøre langt mer for å bygge en fremtid uten utslipp"

Bellona, dvs. Frederic Hauge, er mer spesifikk og uttaler at "Hvis denne teksten blir stående er det «game over» for norsk olje og gass etter 2035 (...) Dersom dette blir stående vil det være politisk umulig å gå i gang med store deler av 23.konsesjonsrunde i Barentshavet".

Tine Sundtoft sa på en pressekonferanse at "Norge er fornøyd alt i alt, til tross for at de ikke har fått gjennom alle sine primærstandpunkter". På spørsmål om når Norge skal avslutte sin produksjon av fossile brensler, svarte hun diplomatisk at den debatten må vi ta hjemme.

Kirkens nødhjelp, dvs. klimarådgiver Ingrid Næss-Holm, sier at "Avtalen gir oss en ypperlig mulighet til å styre unna en klimakrise som vil ramme de aller fattigste hardest. Nå blir det opp til Norge og alle verdens land å levere god klimapolitikk på hjemmebane".

Carbon-pulse, et nettsted som har fulgt konferansen tett, påpeker at internasjonal luftfart og skipsfart er tatt ut av den siste versjonen. Avtalen åpner dessuten for fortsatt utslippshandel. Dette har vært et meget omstridt virkemiddel etter Kyoto-avtalen.

----------------------------

Kommentarene er stort sett positive, men de fleste er avventende. De mer dypsindige analysene vil sikkert komme etter at avtaleteksten er ferdigbehandlet.

Kl 1920: Siste møte i Paris

Etter flere utsettelser av dagens sist plenumsmøte begynte det å spre seg en viss nervøsitet i Le Bourget. Hadde USA oppdaget noen formuleringer som kunne skape problemer i Kongressen? Var det noen u-land som holdt fast på at det må stå mer om erstatning for skadevirkninger? Ryktene gikk om overtidsforhandlinger på bakrommene.

Men kl 1920 kom plenumsmøtet endelig i gang, og det gikk bare 7 minutter før det ble klart at alle landene hadde stemt for avtalen.



Nå feirer "isbjørnene" i Paris og over hele verden. Avtalen har vesentlige mangler, men det er utrolig viktig at det faktisk ble en avtale som har litt substans. For norsk klimapolitikk er kanskje det viktigste at miljøorganisasjonene og miljøpolitikere av alle valører nå har fått et kraftig påfyll av argumenter i samfunnsdebatten!

--------------------------

Neste blogginnlegg kommer tirsdag. Da vil jeg skrive litt mer om avtalens for- og bakside.






torsdag 10. desember 2015

Dårlig atmosfære

Tittelen på denne bloggen kan virke vel pessimistisk, men den skal altså først og fremst dreie seg om jordas atmosfære. Som alle vet, så har ikke den det helt godt for tiden. For omkring et døgn siden passerte vi en historisk grense idet innholdet av karbondioksid kom opp i 400 ppm.

Slik så Bloomberg Carbon Clock ut kl 2245
Nå skal det understrekes at dette ikke er en direkte målt verdi. Tallet som Bloomberg Carbon Clock viser, er beregnet på grunnlag av målinger de foregående ukene og med korreksjon for sesongvariasjoner. Det er nemlig slik at CO2-innholdet går ned i sommerhalvåret fordi plantenes opptak av CO2 er større da, - og kanskje også fordi utslippene av fossile brensler er større om vinteren.

Vi som var opptatt av miljøspørsmål på 1960-tallet, støtte tidlig på omtaler av drivhuseffekten. For min del leste jeg første gang om dette i Scientific Americans spesialnummer "The Biosphere" som kom ut i september 1970. Bladet hadde en rekke meget gode artikler om jordas geofysiske og biologiske kretsløp. I en artikkel om "Human Energy Production as a Process in the Biosphere" var drivhuseffekten nevnt som en mulig fare. Om CO2-utslipp fra fossile brensler sto det flg.:
"The most widely discussed matter related to these increases is the possibility  that they will lead to a worldwide rise in temperature."
I artikkelen om karbonkretsløpet ble det vist en litt bekymringsfull framstilling av CO2-målingene ved observatoriet på Mauna Loa på Hawaii. I perioden 1959-1969 hadde CO2-innholdet økt fra 313 til 321 ppm. Allerede på denne tiden var det diskusjon om denne trenden kunne være menneskeskapt. Det syntes i alle fall viktig å følge med på utviklingen i disse målingene.

Trenden for CO2-innholdet i atmosfæren slik den ble presentert i Sci. Am. sept. 1970
Og nå har vi altså passert 400 ppm. Hva tåler biosfæren uten at de sterke stabiliserende faktorer blir ødelagt? Kommer vi over en viss grense, vil naturen kunne utløse en rekke akselererende krefter. Det er egentlig dette FNs klimakonferanse dreier seg om.

Forhandlingsnytt

Temperaturen stiger i alle fall raskt i forhandlingslokalene i Paris nå. Et nytt avtaleutkast skulle deles ut til delegasjonene kl 1500 i dag, men dette ble utsatt, - først til kl 1900 og så til kl 2200. Dette er neppe noe godt tegn.

Men det finnes også noen gode tegn. I går skrev jeg litt om allianser. Dette er komplisert bl.a. fordi enkelte land kan være med i flere allianser samtidig. Jeg skrev om EUs allianse med en rekke u-land og mindre stater. Kanskje var jeg ikke helt oppdatert, men Norge er også med i denne alliansen, og i går bestemte USA seg for å støtte denne gruppa. Den omtales nå som the "High ambition coalition". At USA er med på laget, kan tyde på at man der i gården nødig vil være den sinken man tidligere har vært, men det kan selvsagt også være at man vil ha en viss kontroll med det som skjer i en viktig gruppe.

Vi går nå inn i sluttfasen. Det kommende døgnet kan bli skjebnetungt. 

Miljøvernministeren orienterer de norske organisasjonene om forhandlingene natt til torsdag
 

onsdag 9. desember 2015

Nytt forslag til avtaletekst

Jeg har nå selv reist hjem fra Paris pga. andre gjøremål, men jeg vil fortsette bloggen til forhandlingene er ferdig. Jeg vil nå bygge på opplysninger jeg får av de som er igjen og forskjellige kommentatorer som sitter med god informasjon. 

Trykket stiger i forhandlingsrommene nå. I dag (onsdag) ble det lagt fram et nytt forslag til avtaletekst. Disse teksten er vel å merke ikke ferdige tekster. De fleste setninger i teksten inneholder en eller flere klammeparenteser med alternative formuleringer. Noe gjelder tilsynelatende ubetydelige detaljer, - men andre klammeparenteser inneholder krutt.

Antallet sider tekst og antall klammeparenteser sier derfor noe om hvor langt forhandlingene har kommet og hvor langt det er igjen. Det anses derfor som positivt at dagens versjon nå "bare" inneholder 367 parenteser mot 939 i lørdagens versjon. Antall sider er samtidig redusert fra 48 til 29. Det betyr ikke alle tekstene er blitt kortere (se illustrasjonen nedenfor)

Fortsatt uenighet om 2 grader

Den nye teksten gir ingen avklaring av målet for begrensning av den globale temperaturøkningen. I førsteutkastet var det to alternative formuleringer: "under 1,5°C" eller "godt under 2°C". Nå har det kommet på banen et tredje alternativ, nemlig "under 2°C". Dessuten er det lagt inn forslag om noen presiseringer eller forutsetninger.

Begynnelsen på artikkel 2 slik den er formulert i de to versjonene av avtaleteksten
Det er mye diskusjon om dette punktet, og man kan undre seg litt over hvorfor. Bak dette ligger det både klimafaglige analyser og politiske strategier. Spørsmål 1 er jo hva som faktisk er mulig å få til med de sterkest tenkelige virkemidler og det vi nå vet om tregheter i klimaendringene. Spørsmål 2 er om en meget ambisiøs, - ja, kanskje totalt urealistisk - målsetting vil virke mobiliserende eller kanskje det motsatte?

Valget av målet for begrensning av temperaturøkningen må sees i sammenhengen med et annet punkt i avtaleteksten som sier at det skal utarbeides budsjetter for et globalt karbonbudsjett. Slik jeg tolker dette, vil arbeid med dette kunne gi retningslinjer for hvor raskt utvinning av fossile energiressurser må opphøre. Derfor håper de fleste miljøorganisasjoner på at målet blir "under 1,5°C". Det er videre lett å tenke seg at land som har stor eksport av olje, gass og kull, derfor ha en tendens til å velge 2°C. Men hva Norge vil legge seg på, er jeg ukjent med.

Allianser

Det er nå noen ganske få dager igjen av Klimakonferansen. Man kan lure på hvordan det kan være mulig få fjernet de flere hundre klammeparentesene som står igjen når så mange lang skal ha et ord med i laget og når uenigheten om prinsipielle spørsmål fortsatt er stor. Én del av svaret kan være at det er en rekke allianser mellom grupper av land. Og da snakker vi om grupper på tvers av geografiske og økonomiske skillelinjer. EU har f.eks. inngått en allianse med 79 land i Afrika, Mellom-Amerika og Oseania der EU har lovet disse landene 475 mill. euro i støtte til klimatiltak hvis de vil støtte EU i viktige avstemninger. Norge er også med i en slik gruppe.


Laurent Fabius

Fabius

Forhandlingene ledes av Frankrikes utenriksminister Laurent Fabius. Han er noe mer enn møteleder. Fabius er ansvarlig for et apparat som på sett og hvis skal forhandle med forhandlerne. Når man blir stående fast i detaljene, er det Fabius som med sine rådgivere må skjære igjennom for å få framdrift. Bare slik er det mulig å få stadig nye avtaleutkast på bordet med færre og færre alternativer. En dårlig jobb her, vil gjøre at viktige land vil stritte i mot, - en god jobb vil bringe optimisme inn i forhandlingsdelegasjonene. Ved København-konferansen gjorde den danske ledelsen en dårlig jobb. Det er nå alminnelighet enighet om at Laurent Fabius har gjort en god jobb så langt.


tirsdag 8. desember 2015

Klimakonferansen i bybildet

WWF hadde på en eller måte fått finansiert noen svære plakater på stasjoner i den franske Metroen


Tirsdagen var det bydag for mitt vedkommende. Riktignok har jeg vært i Paris før, men det var et heller kort besøk. Mål nummer én var Louvre som dessverre viste seg å være stengt på tirsdager. Da ble det i stedet tur i den svære parken mellom Louvre og Champs Élysée, og tur med Le Grand Roue som rett og slett er et stort pariserhjul. Skal man bruke tid og penger på den slags, så må det jo være i Paris!

Noen vil kanskje spørre om Klimakonferansen er med å prege bybildet i Paris. Svaret er at man sikkert kan gå en hel dag rundt i Paris uten å legge merke til at byen er vertskap for en så viktig konferanse, men har man øynene med seg så ser man det, bl.a. på reklameplakater av ymse slag og på informasjonsstands ved jernbanestasjoner. I bydelen Montrieul var det alternative toppmøte støttet av kommunen og svære bannere var å se mange steder.
Fasaden til Rådhuset i Montreuil var prydet med en støtte til "Folkets toppmøte"

Da vi begynte å nærme oss Le Bourget der forhandlingene foregår, er konferansen selvsagt mer synlig. På Gare du Nord der togene ut til bydelen går fra, var det oppmerking med piler på gulvene og det vrimlet av grønnvestede vakter som skulle hjelpe alle reisende med kurs for forhandlingsforstaden.
På toget til Le Bourget var det grønnkledde guider som skulle reisende med kurs for Klimakonferansen. De var selvsagt nysgjerrig på hvem vi var. Lurt å ha lett synlige røde hatter.

Rundturen i Paris ble avsluttet med et besøk i den imponerende katedralen Sacre Coeur på toppen av Montmartre. Det kan sies mye om denne kirken, men i tråd med katolsk skikk har den mange store nisjer der forskjellige helgene har sin plass. En av disse nisjene var viet klimakonferansen, bl.a. med pavens formanende tale til verdens politikere i forkant av Klimakonferansen. I Norge finnes det visstnok kristne miljøer som mener at Kirken ikke skal mene noe om klimapolitikk. Det er godt å se at dette ikke er dominerende holdning i den franske kirken.

mandag 7. desember 2015

Turen går til Le Bourget

I dag satte vi kursen for forstaden Le Bourget der forhandlingene om en ny klimaavtale foregår. Der slapp vi naturlig nok ikke inn, men et tilstøtende kompleks med svære haller var satt av til publikumsområde. Her var det sydende aktivitet med foredrag, diskusjoner, stands, filmer osv.

En del av den norske "delegasjonen" til photo session etter ankomst
Det var interessant å sanse stemningen på denne internasjonale møteplassen der selvsagt alle var opptatt av at klimaforhandlingene må gi et håp for fortgang i det grønne skiftet. Det var også morsomt å oppleve hvordan 25-30 norske besteforeldre o.l. med røde hatter klarte å markere seg i lokalene. Det vrimlet jo også av journalister og fotografer fra alle verdenshjørner og vi ble hyppig fotografert og intervjuet, - bl.a. av BBC og en taiwansk TV-stasjon.

Høydepunktet kom utvilsomt etter at to av oss hadde oppdaget at Gro Harlem Brundtland var på vei til Taiwans stand. Hun skulle kaste glans over denne i forbindelse med at hun tidligere hadde fått en høythengende taiwansk pris. På rekordtid fikk vi mobilisert 15-20 rødhatter, og hun ble dermed mottatt av et kor som sang om Arktis uten oljevirksomhet. Hun var tydeligvis usikker og litt skeptisk i starten, men tødde opp da hun så at vi var i hennes egen aldersgruppe. Hun fikk selv sangteksten og sang etter hvert med på refrenget. Og alt selvsagt filmet av taiwansk TV. Slike stunts gjør at turen til Paris er verdt hver krone.
Gro Harlem Brundtland synger med på refrenget til "We shall save the Arctic ocean", en av våre mange spesialskrevne sanger.

Gode og dårlige nyheter

Det høres helt vilt ut, men vi har fått vite at FN-konferansen er sponset av det franske oljeselskapet Total, og kanskje også av andre oljeselskaper. De er blitt akkreditert til å komme inn i forhandlingssonen og driver sin lobbyvirksomhet der. De har neppe en planlagt avslutning av oljeproduksjonen som et hovedpunkt på sin agenda.

Den gode nyheten er at land vi ellers hører lite om i nyhetene faktisk har gjort veldig mye på miljøområdet. Uruguay har hatt en massiv satsing på fornybar energi de siste ti årene. Nå dekkes 95 % av elektrisitetsforbruket av fornybare energiressurser som vind, vannkraft og biomasse. For det totale energiforbruket er andelen 55 % mot 12 % på verdensbasis. Uruguay stiler nå mot det ambisiøse mål at utslippet av karbondioksid i 2017 skal reduseres til bare 12 % av 2010-nivået. Om dette er mulig, vil tiden vise, men en slik innsatsvilje skulle vi gjerne hatt i Norge også.

søndag 6. desember 2015

Søndag er ikke hviledag

Søndag er ikke hviledag for miljøaktivister. I dag var det planlagt et nytt tog for den norske kontingenten i Montreuil sentrum, - denne gangen som et rent norsk tog. På det siste møte lørdag ble det foreslått at vi i dette toget skulle gå tøffere ut med kritikk av den norske klimapolitikken. Etter litt fram og tilbake var parolene klare:

EMBARRASSED NORWEGIAN PROTEST MARCH
  1. Norway negotiates with two tongues
  2. Norway is still drilling oil
  3. Norway’s emissions are still increasing
  4. Norway: Clean up your own backyard
Fra dagens demonstrasjonstog

På morgenkvisten i dag ble bannere laget, og kl 1300 samlet norske besteforeldre - pluss en del andre norske miljøvernere – seg i Montreuil sentrum. På forhånd var vi usikre på om det ville være noen tilskuere der søndag formiddag, men bekymringene var bortkastet. Det var nemlig mye som skjedde i sentrum i dag, og toget vakte virkelig bra oppsikt. Parolene med kritikken av den norske klimapolitikken vil trolig få bra presseomtale i morgen.

Et lite skritt for menneskeheten, men ...

Personlig kunne jeg ikke delta i dagens tog. På vei til et møte tidligere på dagen var jeg uheldig og tråkket på noe glatt som hadde havnet på fortauet. Jeg gikk dermed ut i spagaten og deiset i bakken. Resultatet var en grandios muskelstrekk og dermed en rolig dag på hotellrommet.



Et lite skritt for menneskeheten, en et altfor langt skritt for meg

Forhandlingsnytt

Det har ikke vært offisielle forhandlinger i dag, men det betyr slett ikke at forhandlerne har fri. Nå har miljøvernministrene ankommet Paris, og de skal briefes om status og om avtaleutkastet med alle sine alternative formuleringer. I dag har sikkert mange delegasjoner brukt tiden til å diskutere hva de kan og hva de ikke kan gå med på.

Den norske miljøvernministeren har i tillegg fått en ekstra oppgave å forberede seg til. Hun skal i uka som kommer, lede den forhandlingsgruppa som skal ta for seg de langsiktige visjoner i klimapolitikken.

Dette går sikkert bra. Norske politikere har de siste årene blitt ganske gode til å formulere langsiktige mål. Men å gjennomføre tiltak på kort sikt står det dessverre dårligere til med!

lørdag 5. desember 2015

Tog i Montreuils gater

På grunn av de tragiske hendelsene i Paris for tre uker siden, er de store massedemonstrasjonene kansellert, men det er gitt anledning til en rekke mindre arrangementer. De norske miljøorganisasjonene hadde i dag sluttet seg til et demonstrasjonstog som var lagt til bydelen Montreuil et stykke øst for sentrum.

Fra demonstrasjonstoget i Montreuil der den norske gruppa fikk æren av å gå først

 Det var et fargerikt tog med klovner, trekkspillmusikere, "veganere redder verden" og en ganske rik fauna fra såvel arktiske som tropiske strøk. Jeg tror isbjørnene var i flertall. Den norske gruppa fikk æren av å gå først. Vi var de eneste utlendinger og ble lagt merke til med våre røde hatter og sanger med såvel engelske som franske vers. Noen vil kanskje tro at norske besteforeldre (som nok er i flertall i gruppa) ikke er så vant til å gå i tog, men det er mange gamle radisser i denne gjengen. Denne replikken som jeg overhørte i toget, kunne sikkert mange slutte seg til: "Nå var det sannelig morsomt å gå i tog igjen!"

 

To glade demonstranter med populære plakater fra toget

Forhandlingsnytt

Men dagen ble ikke bare brukt til moro. Vi begynte med et møte der representanter for miljøbevegelsen, kirken og fagbevegelsen holdt innlegg om det som skjer i disse tre for klimapolitikken så viktige samarbeidspartene. På ettermiddagen kom Johanne Houge som er med i den norske COP21-kontingenten, og fortalte om siste nytt i forhandlingene og miljøet rundt.

En toppsak i miljøet rundt konferansen har vært at miljøorganisasjonene som er med på konferansen, har utpekt Norge til jumboplass sammen med USA og Saudi-Arabia i en kåring som gjaldt deltakerlandenes bidrag i forhandlingene for øyeblikket. Denne lite ærefulle plasseringen, skyldes at Norges delegasjon har vært litt klønete i forhandlingene om hvorvidt og hvordan menneskerettighetene skal være en del av formålet med avtalen. Vi fikk inntrykk av at dette nok var fortjent vanære, men mer pga. klønete utspill enn av vond vilje. Mer om dette i Ole Mathismoens blogg: aftenposten.no/kloden-var/blog/8272044.

For øvrig var det ikke så mye nytt i dag. Forhandlerne har nå forfattet et utkast til avtaletekst som er oversendt til de respektive lands miljøvernministre. Disse skal i dagene som kommer, sitte sammen med sine egne eksperter og med forhandlerne for å finne ut hva de kan gå med på og forfatte alternative tekster m.m.

Til slutt må nevnes at USA kan bli et alvorlig problem for sluttprotokollen også denne gangen. I korridorene diskuteres det om det kanskje kan være mest fruktbart å inngå en avtale uten USA, men dette er selvsagt ikke noen ønsket situasjon. Hvordan vil dette påvirke presidentvalget neste år? Alle er enig om at en reprublikansk president i USA vil være en katastrofe for den internasjonale klimapolitikken.

fredag 4. desember 2015

Paris - nous voilà!

En lang transportetappe fra Kiel til Paris i dag. Vi har stort sett hatt egne vogner og dermed god anledning til å bli bedre kjent med våre reisefeller. Noen har vi truffet før, og flere var med i miljøkampen for 40 år siden. Vi er i alle fall to som var med i Mardøla sommeren 1970, og jeg har også truffet en «kollega» fra (snm) eller Samarbeidsgruppene for natur- og miljøvern i Trondheim.

De seks miljøagentene som utgjør "Barnas klimapanel" utenfor toget som vi tok fra Frankfurt

Med på reisen til Paris er også «Barnas klimapanel». De er oppnevnt av Miljøagentene, og skal i Paris bl.a. ha møter med den norske forhandlingsdelegasjonen og med lederen av FNs klimapanel Hoesung Lee. Denne flotte gjengen er trolig starten på noe som kan bli et internasjonalt klimapanel for barn.

Det er mye som skal skje under oppholdet i Paris. Vi vil vil få muligheter til å markere oss på flere måter. Derfor gjelder det å øve på kampsanger og andre opptredener. Det fikk vi anledning til på jernbanestasjonen i Kiel tidlig på dagen. Sangene begynner å sitte, mens danstrinnene neppe imponerer noen foreløpig.

På perrongen i Kiel var det god plass. Vi stilte oss opp i en stor ring og sang gamle og nykomponerte kampsanger for et bedre klima. Forsanger og gitarist er Ola Dimmen fra Trondheim


Forhandlingene

I løpet av dagens reise har vi fått høre siste nytt fra forhandlingene. Det arbeides nå hektisk med å komme fram til kompromisser i de vanskelige sakene. Dette gjelder også de grunnleggende målene for den avtalen man prøver å komme fram til. Her er noen av de momentene som fortsatt diskuteres:
  • Maksimum 1,5 grads temperaturøkning. Selv om mange nå mener det er urealistisk å unngå en temperaturøkning på mindre enn 2 grader, vil u-land nå tallfeste et mål 1,5 grad. Det ryktes at Tyskland vi støtte dette, og dermed følger trolig EU med.
  • Klimanøytralitet innen 2050? Det foreligger forslag om at alle land skal ha målsetting om klimanøytralitet (dvs. null netto utslipp) innen 2050. Her er det uenighet, men det ser dessverre ut til å gå mot et mål på nøytralitet innen 2100.
  • Byrdefordeling. Fattige land som begynner å rammes av klimaendringenes ødeleggende effekter, krever nå erstatninger fra de rike landene. Dette blir en del av den vanskelige diskusjonen om byrdefordelingen. Det er imidlertid enighet om at også u-land må ta et ansvar. Det blir trolig slått fast at alle land må redusere sine utslipp senest innen 2020.
Det meldes videre om at det ved siden av hovedforhandlingene foregår mange nyttige og inspirerende diskusjoner om tekniske og organisatoriske tiltak for å redusere utslippene av klimagasser.

Det meldes også om at den store folkelige mobiliseringen i forkant av konferansen har gjort inntrykk på delegasjonene. I forrige uke var det mer enn 2000 demonstrasjonstog og markeringer i 175 land, og 600.000 - 800.000 mennesker var på beina for vise hvor viktig klimapolitikken er.

torsdag 3. desember 2015

En uvanlig togreise

NSB viste seg fra sin aller beste side i dag. Første del av reisen til Paris gikk med eget "klimatog" til Göteborg, - det er første gang jeg har sett skilt med Chartertog når jeg skal ut å reise. NSB hadde ikke bare spandert gratis reise på alle oss miljøaktivister, men vi ble ønsket vel av gårde av selskapets persontransportdirektør, av Lars Lillo-Stenberg og av en som het Sundtoft.


Besteforeldreaksjonen er klar til å gå ombord i Klimatoget

Med oss på toget var dessuten NSBs miljøsjef og andre eksperter som arbeider med å få ned energiforbruket i NSB. De gikk fra vogn til vogn og fortalte om arbeidet sitt. Det ble rene seminaret etter hvert. Det var interessant å høre lokomotivføreren fortelle om hvor mye strøm togene nå gjenvinner ved oppbremsing.

Naturvernforbundet er en av arrangørene av denne litt spesielle gruppereisen til Paris. Lars Haltbrekken, ga en interessant oversikt over FNs tidligere klimakonferanser. Vi fikk bl.a. en del inside information om hvorfor den store konferansen i København ble en fiasko. Men nå er kanskje klimaet et annet?

Haltbrekken orienterer om hva som har skjedd på tidligere klimakonferanser
 

onsdag 2. desember 2015

Til Paris

Nå er FNs klimakonferanse i gang, - den 21. i rekken av små og store konferanser der tiltak for å stoppe opphetingen av jordas atmosfære står på agendaen. Utfordringene med å komme fram til vedtak som duger, er enorme. Kan det likevel være en grunn til litt optimisme denne gangen?

Jeg har en følelse av at konferansen kan føre oss et skritt i riktig retning nå. Altfor kort, selvsagt, - altfor sakte. Men alvoret begynner å bli tydeligere, motkreftene er litt spakere. Kanskje dette vil gi verdens politikere og alle forhandlerne en sterkere følelse enn tidligere av at man er i samme båt?

Fra markeringen foran Stortinget lørdag 28. november. Mer enn 3000 deltok

I tillegg til de som sitter ved forhandlingsbordene, har det nå kommet titusener av miljøbevisste gamle og unge til Paris for å vise hele verden hvor viktig klimapolitikken er. I skrivende øyeblikk pakker flere hundre norske miljøaktivister sekken for å slutte seg til denne underskogen av stemmer. Kl 1125 i dag går NSBs klimatog fra Oslo til Göteborg med en stor gruppe som imorgen fortsetter med tog fra Kiel til Paris sammen med deltakere fra flere land.

Bli med til Paris du også! Du kan ved å følge med på denne bloggen.