Nytt forslag til avtaletekst

Jeg har nå selv reist hjem fra Paris pga. andre gjøremål, men jeg vil fortsette bloggen til forhandlingene er ferdig. Jeg vil nå bygge på opplysninger jeg får av de som er igjen og forskjellige kommentatorer som sitter med god informasjon. 

Trykket stiger i forhandlingsrommene nå. I dag (onsdag) ble det lagt fram et nytt forslag til avtaletekst. Disse teksten er vel å merke ikke ferdige tekster. De fleste setninger i teksten inneholder en eller flere klammeparenteser med alternative formuleringer. Noe gjelder tilsynelatende ubetydelige detaljer, - men andre klammeparenteser inneholder krutt.

Antallet sider tekst og antall klammeparenteser sier derfor noe om hvor langt forhandlingene har kommet og hvor langt det er igjen. Det anses derfor som positivt at dagens versjon nå "bare" inneholder 367 parenteser mot 939 i lørdagens versjon. Antall sider er samtidig redusert fra 48 til 29. Det betyr ikke alle tekstene er blitt kortere (se illustrasjonen nedenfor)

Fortsatt uenighet om 2 grader

Den nye teksten gir ingen avklaring av målet for begrensning av den globale temperaturøkningen. I førsteutkastet var det to alternative formuleringer: "under 1,5°C" eller "godt under 2°C". Nå har det kommet på banen et tredje alternativ, nemlig "under 2°C". Dessuten er det lagt inn forslag om noen presiseringer eller forutsetninger.

Begynnelsen på artikkel 2 slik den er formulert i de to versjonene av avtaleteksten

Det er mye diskusjon om dette punktet, og man kan undre seg litt over hvorfor. Bak dette ligger det både klimafaglige analyser og politiske strategier. Spørsmål 1 er jo hva som faktisk er mulig å få til med de sterkest tenkelige virkemidler og det vi nå vet om tregheter i klimaendringene. Spørsmål 2 er om en meget ambisiøs, - ja, kanskje totalt urealistisk - målsetting vil virke mobiliserende eller kanskje det motsatte?

Valget av målet for begrensning av temperaturøkningen må sees i sammenhengen med et annet punkt i avtaleteksten som sier at det skal utarbeides budsjetter for et globalt karbonbudsjett. Slik jeg tolker dette, vil arbeid med dette kunne gi retningslinjer for hvor raskt utvinning av fossile energiressurser må opphøre. Derfor håper de fleste miljøorganisasjoner på at målet blir "under 1,5°C". Det er videre lett å tenke seg at land som har stor eksport av olje, gass og kull, derfor ha en tendens til å velge 2°C. Men hva Norge vil legge seg på, er jeg ukjent med.

Allianser

Det er nå noen ganske få dager igjen av Klimakonferansen. Man kan lure på hvordan det kan være mulig få fjernet de flere hundre klammeparentesene som står igjen når så mange lang skal ha et ord med i laget og når uenigheten om prinsipielle spørsmål fortsatt er stor. Én del av svaret kan være at det er en rekke allianser mellom grupper av land. Og da snakker vi om grupper på tvers av geografiske og økonomiske skillelinjer. EU har f.eks. inngått en allianse med 79 land i Afrika, Mellom-Amerika og Oseania der EU har lovet disse landene 475 mill. euro i støtte til klimatiltak hvis de vil støtte EU i viktige avstemninger. Norge er også med i en slik gruppe.

Laurent Fabius

Fabius

Forhandlingene ledes av Frankrikes utenriksminister Laurent Fabius. Han er noe mer enn møteleder. Fabius er ansvarlig for et apparat som på sett og hvis skal forhandle med forhandlerne. Når man blir stående fast i detaljene, er det Fabius som med sine rådgivere må skjære igjennom for å få framdrift. Bare slik er det mulig å få stadig nye avtaleutkast på bordet med færre og færre alternativer. En dårlig jobb her, vil gjøre at viktige land vil stritte i mot, - en god jobb vil bringe optimisme inn i forhandlingsdelegasjonene. Ved København-konferansen gjorde den danske ledelsen en dårlig jobb. Det er nå alminnelighet enighet om at Laurent Fabius har gjort en god jobb så langt.